Giro delle Dolomiti 10 Bolzano, Italia
© Frode Svartdal


Rapport fra Giro delle Dolomiti 10. Turen gikk sammen med en gruppe hovedsakelig fra Rogalandsområdet, med Else Jonnie Bråstein og Arild Toft som initiativtagere. Laget - Squadra Norvegia - har egen drakt og egen hjemmeside, se Girodolomiti.no. I år var det ca. 30+ deltakere på det norske laget (totalt antall deltakere var ca 900). For oversikt over rittet og de enkelte etappene, se her.


Torsdag 29. juli. Liten oppvarming. Opp fra Bruneck den flotte Aurina-dalen. Opp til ca. 1500 moh - da kom regnet. Måtte søke tilflukt i en buss, tok den nedover et stykke og syklet ned til Bruneck igjen. Kald opplevelse... 75 km


Anterselva er bare noen kilometer fra Bruneck.



Lørdag 31. juli. Liten oppvarming i bakkene mellom Bolzano og Appiano. Varmt!! 38 km.




Søndag 1. august Første dag gikk fra Bolzano (266 moh) nordover og opp dalen til San Leonardo. Derfra bakketempo opp 1411 hm. Varmt og fantastisk vær, mer behagelig jo høyere man kom. Kjørte kontrollert opp på 1.32. Samlet ble det nesten 16 mil på sykkelsetet.



Mandag 2. august. Etappen startet i Arabba (biltransport dit, ca. 7 mil fra Bolzano over Passo Pordoi). Først en lang utforbakke, så - etter 42 km - rett opp til Passo Duran (990 hm). Bratt og varmt - etter 200 m kokte det under hjelmen. Kjørte opp på eksakt 1 time. Deretter ned og så opp på neste topp (800 hm). Her var det virkelig hett... 11 mil på sykkelsetet.


Tirsdag 3. august. Etappen gikk via Ora og opp til Cavalese (opp nesten 1000 hm) i regnvær. Heldigvis klarnet det opp. Tempoen i dag var av det intense slaget - 600 hm med mange og lange partier på 12-15% og enda mer. Ikke min livrett, manglet et par gir (kjørte med 50/43 og 25 som største bak). Sittende på setet hadde sykkelen tendens til å steile... Men opp kom jeg, 39 min. Vel oppe kunne vi nyte et storslagent område - Rosengarten. Hjemover gikk turen over et annet naturskjønt område, Costalunga-passet. Så over Nigerpass, deretter 4,5 mil (45 km) utforkjøring i herlig varmt vær... Totalt nesten 16 mil på sykkelsetet.



Fredag 6.august. Etter en hviledag og enda en (uplanlagt) hviledag pga regn var det klart for Stelvio. Det lå sne på Stelvio-passet, så dagens etappe ble forkortet (den gikk opp til ca. 2200 moh, der snegrensen var). Biltransport til Prato allo Stelvio (ca. 905 moh), derfra var det stort sett rett opp til målgang ved 2200 moh. Gjennomsnittlig stigning var 7,1% over 20 km. Jeg hadde fått det for meg at vi bare skulle 7 km oppover, så jeg startet på storeklinga og holdt denne til ca. midtveis og kjørte hardt men kontrollert (minst 10 slag under syreterskel). Da jeg skjønte at etappen var vesentlig lengre, var det egentlig bare å følge på. Det ble kjøligere etter hvert, reneste Tromsø-temperatur! Kjørte opp på 1 t 17 min. Nedturen var av det kalde slaget. Samlet ca. 40 km.


Før start opp til Stelvio. Stelvio er rett frem.


Målgang ca. 500 hm under toppen.


... og her er grunnen til at målgangen ikke var på toppen... (som ligger 2758 moh).


Lørdag 7.august. Lett avslutningsetappe, kun ca. 250 hm på tempoen (første del av stigningen mot Passo Mendola fra Eppan). Perfekt vær. Tempoen kom i starten av etappen, så etter stigningen (kjørte opp på 13,23) var det sydover langs die Weinstrasse for matpause, deretter tilbake til startområdet. Samlet ca. 95 ganske flate km. Flott arrangement, skal tilbake neste år!!!


Søndag 8.august. Etter en artig kjøretur (bil) fra Innsbruck og nordver var det klart for dagens lille tur, en runde rundt Starnbegrer See. Som i fjor kom styrtregnet, med haggel og vindkast. Ufyselig. 50 km rundt denne idylliske innsjøen ved foten av Alpene.